ELIN OG EGORS FØRSTE BLOGG
Det er med skrekkblandet fryd jeg skjønner at vi har nådd premiereuka i "Skal vi danse?". Jeg gleder meg som et barn til å få vise det jeg har lært. Samtidig er jeg livredd, og vil helst ikke vise dansen vår til noen alikevel. Jeg merker det på de andre danserne også. Noe har skjedd. Vi føler veldig på at det er få dager igjen til lørdag, og første sending. Noen sover dårlig, noen gruer seg. Andre igjen gleder seg det meste av tiden. Jeg tror det går litt opp og ned for de fleste av oss.
Vi trener alle sammen på Dansefabrikken her i Oslo. Innimellom hard trening, tar vi oss kaffepauser sammen der vi er nysgjerrige på hvordan det går med hverandre. Alle svarer at det går bra, men regner med at alle ikke er like sikre på innsiden. Iallefall ikke jeg. Jeg aner rett og slett ikke om jeg er god, dårlig eller midt på tre. Men denne uka starter vi med prøver i studio. Da får vi se de andre danse, og det gir oss kanskje en pekepinn - skjønt jeg tror alikevel ikke det er så lett å plassere hvor jeg selv er. Legger ved et bilder fra en av våre mange kaffepauser.
Jeg har fått en fantastisk dansepartner. Egor. Vi hadde kjemi fra første stund, og takk og lov for det. Vi ler mye sammen! Det vil si Egor ler mye av meg når jeg prøver alt jeg kan for å være på mitt mest grasiøse. Når man tilbringer så mye tid sammen sier det seg selv at det er en stor fordel å ha det morsomt. Men han er streng også, og pisker meg rundt. Akkurat det trenger jeg, så det er helt greit. I utgangspunktet har jeg aldri danset før. Det er ingen del av kroppen min som finner dans naturlig. Jeg er klumsete, og det å bevege armer og bein i en bestemt rekkefølge, i tillegg være grasiøs, ha en fantastisk holdning og ellers huske rundt 25 ting til for hvert skritt jeg tar....nei det ligger rett og slett ikke for meg sånn i utgangspunket. Det var akkurat derfor jeg takket ja til "Skal vi danse?". Nå har jeg endelig en unik mulighet til å lære å danse mer enn de "moovesene" jeg pleier ha på fest. De er ganske sjeldne og jeg gir alt! Egor er ikke så glad i dem. Jeg har prøvd å få pakket dem inn i dansen et par ganger, til hans store frustrasjon. Det passer iallefall ikke til engelsk vals som er vår første dans. Men jeg vil si at jeg har jobbet hardt de 3 siste ukene, og utviklingen har ikke latt vente på seg, så jeg tror jeg skal være klar til engelsk vals på lørdag. Dette er meg og Egor i en typisk valsepositur:
Ellers så var vi litt uheldige i begynnelsen av sist uke. Et løft gikk feil, og etter et legebesøk gikk jeg rundt i en og en halv time og trodde jeg hadde brukket ribbein og at jeg var ute av "Skal vi danse?". Heldigvis viste røntken at det var en muskelrift. Like vondt, men går mye fortere over. Vi har derfor vært nødt til å vente med noen øvelser, men i morgen setter vi i gang med siste del, selv om det gjør innihampen vondt. Vi får ta på noen stramme bandasjer. Lørdag nærmer seg og jeg kan ikke vente lenger.
Håper dere alle ser på "Skal vi danse?" på lørdag, og så håper jeg selvfølgelig at flest mulig stemmer på meg og Egor. Dette er nemlig et eventyr som jeg har så inderlig lyst å få være en del av lenge, og for at det skal være mulig er vi avhengig av stemmene deres, samt danse bra. Vi skal gjøre vårt beste. Det vil si jeg. Egor er jo alltid bra!
7 kommentarer
Permalink
Del med andre
