13.11.2009Min beste uke i "Skal vi danse"

Det har vært en litt underlig uke.... Jeg trodde at med to helt nye danser på programmet - for oss quickstep og chachacha - ville jeg stå foran en nærmest umulig oppgave! Jeg som har hatt mer enn nok med å lære én dans i løpet av en uke....

Men slik har det faktisk ikke blitt. Før kvartfinalen fikk jeg klar beskjed av Alexandra om å "gi jernet", for hun hadde tenkt seg til semifinalen! Det målet har hun forresten hatt i flere uker, og jeg har bare latt henne leve i troen, mens jeg i det skjulte har smilt i den barten jeg ikke har lenger. "Klarer du å gå videre fra kvartfinalen, lover jeg at vi skal bare ha det hyggelig i semifinaleuka", var åtet som ble lagt ut i forrige uke.

Nå lyktes vi å slå ut Triana i duellen sist lørdag, men noen særlig tro på at denne uka skulle bli spesielt rolig, hadde jeg nok ikke. Til det har Alexandra (og jeg....) et litt for velutviklet konkurranseinstinkt. Men hun har faktisk holdt ord. Vi gikk løs på våre to danser med en klar filosofi om at nå har vi nådd målet vårt, så nå senker vi skuldrene. Som sagt, så gjort. Men underlig nok har treningen fungert minst like bra som i tidligere stressuker, så jeg føler faktisk at vi er i rute - det vil si så i rute som jeg kan bli.... For man vet aldri hva jeg kan finne på når jeg kommer på parketten. So what? Jeg er semifinalist, og er stolt over å ha kommet så langt.

Mens Carsten (takket høflig nei) svettet seg gjennom vals- og sambatrening på fredag ettermiddag, dro Mia, Glenn Jørgen, Alexandra og jeg på Bølgen og Moi i Nydalen, spiste en fortreffelig reinsdyrfilet - skjønt enige om at nå får det gå som det går på lørdag. Vi hadde store planer om en god treningsøkt etter middagen, men vel tilbake i treningslokalene, ble vi møtt av Margrete og Asmund med en svær sjokoladekake. Og la det være sagt med en gang, Margrete kan kunsten å bake!

Hvordan det gikk med quickstep'n og chachacha'n? Vel, prøv selv å hoppe rundt med et halvt reinsdyr og et digert kakestykke i magen. Kvalm? Ja! Men i morgen skal jeg stille skjerpet som aldri før. Selv om jeg er aldri så fornøyd med å ha nådd semifinalen, orker jeg ikke tanken på å la Carsten og Mia komme til finalen uten kamp....

4 kommentarer Permalink   Del med andre

DEL VIA E-POST	Del på:   Facebook  del.icio.us  Digg  Nettby

05.11.2009Ikke lenger bare lek og moro

"Skal vi danse" er jo bare lek og moro har jeg sagt mange ganger - i pressen, til venner og kjente og ikke minst til meg selv.... Du snakker om løgn og bedrag! For hvem i all verden trener nærmest døgnet rundt - om det ikke spiller noen rolle hvordan det går i konkurransen?

Nei, nå er det tid for selvransakelse, og jeg må nok stille langt fram i køen blant de som vil skrifte og innrømme en aldri så liten livsløgn. Har jeg egentlig noe valg etter å ha trent 9 timer i dag? Denne uken handler det om to danser for hvert par! Som om jeg ikke har hatt mer enn nok med én? Alexandra og jeg skal danse jive og slowfox, og begge disse dansene er meget krevende. Jive har vi riktignok danset før, men nå er det både ny musikk og ny koreografi, så jeg føler at jeg nesten starter fra scratch. Slowfox regnes som den vanskeligste av standarddansene, og jeg finner ingen grunn til å protestere.....

Selvsagt kunne jeg tatt det hele litt piano, og bare sklidd igjennom etter beste evne på lørdag. Men når jeg først har kommet såååå langt som jeg har gjort, og det bare er fire par igjen, så klarer jeg ganske enkelt ikke å ha et avslappet forhold til dette. Neida, denne uka har jeg trent så mye at jeg ikke tør å skrive hvor mange timer jeg har tilbragt på parketten. Utrolig nok er jeg helt skadefri og frisk som en fisk, men jeg kjenner en slags merkelig trøtthet så fort jeg gir kroppen fri et lite øyeblikk. Men det er også spennende å se hvor mye man tåler av denne type trening før en eller annen stopp-mekanisme griper inn og setter på bremsene. Eller kanskje akkurat dét ikke blir nødvendig? I denne bransjen er det smått med garantier, så for alt jeg vet blir det kanskje bråstopp på lørdag. Skulle jeg havne i duell med Triana, er det jo nesten ingen vits å stille opp, siden den dama knuser alle når det virkelig drar seg til. Fire ganger i duell - og like mange ganger har hun gått videre! Nesten ikke til å tro at det er mulig! Nei, det tryggeste er utvilsomt å holde seg langt unna alt som heter dueller. Så her er det bare å trene for livet helt til orkesteret spiller opp til dans! Carsten og jeg har tross alt en avtale om å møtes i finalen, og jeg skal ikke skuffe Kongsbergs største sønn ved siden av Ruud-brødrene og Arnt Haugen. I alle fall ikke frivillig.....

11 kommentarer Permalink   Del med andre

DEL VIA E-POST	Del på:   Facebook  del.icio.us  Digg  Nettby

31.10.2009Jeg drømmer om Christer....

Jeg må innrømme at jeg blir litt smånervøs når jeg tenker på at jeg skal danse "showdans" til Michael Jackson-musikk i kveldens utgave av "Skal vi danse". Bare å skrive setningen du akkurat har lest, gjør at jeg faktisk kjenner at pulsen øker i hastighet! Det er tydelig at denne utfordringen har satt seg fast i tankene mine, for i natt drømte jeg om en av dommerne våre - Christer... Som i slow motion, hørte jeg "Blame it on the boggie", som vi skal danse og showe (viktig å huske!) etter, i bakgrunnen, mens Alexandra og jeg gikk mot dommerbordet....

Vi har lagt ned mange timer i treningslokalene siden vi startet oppkjøringen til denne kvelden med å få besøk av superdanserne i Quick sist søndag. De kom med noen innspill til hva man kunne ha med i koreografien, og trente sammen med oss i en time. Det spesielle med showdans, er at man i praksis står helt fritt til hva man vil danse. Det er altså ikke definert som f.eks. rumba eller jive - her er alt tillatt! Det må jo også bety at dommerne står foran en vanskelig oppgave!?

Etter seks timer(!) på treningen i går, gikk Alexandra og jeg og så filmen som er laget om det som skulle vært Michael Jacksons siste konsert - "This is it" - en begivenhet jeg skulle vært tilstede på. I pressen har filmen fått blandet mottagelse - jeg synes den var fantastisk! Og mens jeg satt der og så hvordan sang- og dansegeniet viste sin genialitet på scenen, gikk det opp for meg at jeg gikk glipp at noe STORT da konserten aldri ble noe av. Men det var en særdeles inspirerende opplevelse bare å se filmen, og jeg håper det vil sette sitt preg på dansen vår i kveld.

Hvordan det gikk i drømmen med Christer? Jo, jeg ser det krystallklart for meg ennå, der han smilende ser bort på meg etter dansen er over - og sier ordene jeg mer enn noe annet ønsker å høre i kveld: "Hallvard, du kommer inn - og du lager show!" Måtte jeg være sanndrømt....

6 kommentarer Permalink   Del med andre

DEL VIA E-POST	Del på:   Facebook  del.icio.us  Digg  Nettby