Min beste uke i "Skal vi danse"
Det har vært en litt underlig uke.... Jeg trodde at med to helt nye danser på programmet - for oss quickstep og chachacha - ville jeg stå foran en nærmest umulig oppgave! Jeg som har hatt mer enn nok med å lære én dans i løpet av en uke....
Men slik har det faktisk ikke blitt. Før kvartfinalen fikk jeg klar beskjed av Alexandra om å "gi jernet", for hun hadde tenkt seg til semifinalen! Det målet har hun forresten hatt i flere uker, og jeg har bare latt henne leve i troen, mens jeg i det skjulte har smilt i den barten jeg ikke har lenger. "Klarer du å gå videre fra kvartfinalen, lover jeg at vi skal bare ha det hyggelig i semifinaleuka", var åtet som ble lagt ut i forrige uke.
Nå lyktes vi å slå ut Triana i duellen sist lørdag, men noen særlig tro på at denne uka skulle bli spesielt rolig, hadde jeg nok ikke. Til det har Alexandra (og jeg....) et litt for velutviklet konkurranseinstinkt. Men hun har faktisk holdt ord. Vi gikk løs på våre to danser med en klar filosofi om at nå har vi nådd målet vårt, så nå senker vi skuldrene. Som sagt, så gjort. Men underlig nok har treningen fungert minst like bra som i tidligere stressuker, så jeg føler faktisk at vi er i rute - det vil si så i rute som jeg kan bli.... For man vet aldri hva jeg kan finne på når jeg kommer på parketten. So what? Jeg er semifinalist, og er stolt over å ha kommet så langt.
Mens Carsten (takket høflig nei) svettet seg gjennom vals- og sambatrening på fredag ettermiddag, dro Mia, Glenn Jørgen, Alexandra og jeg på Bølgen og Moi i Nydalen, spiste en fortreffelig reinsdyrfilet - skjønt enige om at nå får det gå som det går på lørdag. Vi hadde store planer om en god treningsøkt etter middagen, men vel tilbake i treningslokalene, ble vi møtt av Margrete og Asmund med en svær sjokoladekake. Og la det være sagt med en gang, Margrete kan kunsten å bake!
Hvordan det gikk med quickstep'n og chachacha'n? Vel, prøv selv å hoppe rundt med et halvt reinsdyr og et digert kakestykke i magen. Kvalm? Ja! Men i morgen skal jeg stille skjerpet som aldri før. Selv om jeg er aldri så fornøyd med å ha nådd semifinalen, orker jeg ikke tanken på å la Carsten og Mia komme til finalen uten kamp....
4 kommentarer
Permalink
Del med andre
